Niqab – i vinden

La oss spole tilbake. Tja, en ni-ti år vel. Jeg var gift, hadde to små barn, og ekteskapet haltet. Han var ikke noe glad i min hijab. Mye annet var også feil i hele forholdet, for all del, men for å gi ett poeng, så var han faktisk aldri glad i hijaben min. Han likte ikke at folk kikket på meg, og han trodde at folk trodde at han hadde tvunget meg. Derfor nektet han å gå ut med meg så lenge jeg bærte hijab. Jeg ga aldri etter heller, jeg levde mitt liv og han levde sitt liv. To liv parallelt i samme hus.

Vi fikk internett, og jeg begynte å lese. Og jeg kom borti fenomenet niqab. Jeg syntes først det var litt rart. Det virket veldig fremmed og det virket veldig strengt og rigid syntes jeg. Men så ble jeg kjent med verdens herligste dame med niqab. En svensk søster, som den dag i dag bruker niqab. Hun er en ferm kvinne, med ett stort hjerte. Den gangen vi møttes i real life, glemmer jeg aldri. Hun var så stolt, beveget seg med grasiøse skritt, og holdt hodet høyt hevet. Ingen plukket henne på nesen. Sa de noe, så sa hun noe tilbake. Tullet de så tullet hun. Kjeftet de, så kjeftet hun ett hakk lavere, for å vise at hun ikke kunne plukkes på, men samtidig hadde en sånn verdighet og utstråling.

Da jeg dro fra Gøteborg, hadde jeg ett brennende ønske. Det var DET jeg ville ha. Det var DET jeg hadde lett etter så lenge. Denne søsteren, Salimah, vet nok ikke hvor mye hun inspirerte meg, men jeg brant etter å prøve. Det fantes jo ikke noe sånt å få kjøpt i Bergen, men jeg fant noen søstre i Sverige som solgte niqaber på nett, og kjøpte meg to stykker. Skal si det ble huskestue hjemme da de kom i posten. Om jeg nå var idiot som gikk med hijab, så var jeg jo enda verre som ville prøve niqab. Det var jo bare fundamentalister og talibantilhengere som ønsket sånt. Ingen normale muslimer brydde seg.

Vell, forbud gjør noe med mennesker. Forbud skaper trass, selv innad i familien. Så slik som jeg hadde trosset ham når det kom til hijab, og brukt det selv om han ikke ønsket det, så ble det også sånn med niqab.
Jeg glemmer aldri den første dagen jeg gikk til butikken med niqab. Jeg bare gliste og gliste inni der, og trodde alle så hvor jeg strålte. Og jeg tror at mange må ha følt at jeg var så glad, for ingen sa noe, ingen stygge kommentarer eller noe sånt. Jeg var ruset på en slags nyfrelsthet, uten at jeg var ny muslim eller noe på noe vis, jeg hadde jo vært muslim i åtte-ni år faktisk.

For å spole litt framover, jeg ble skilt, og så gift på nytt, med en mann som jeg møtte mens jeg brukte niqab. Det ble dessverre sånn at jeg etter en stund valgte å slutte, av mange årsaker, ikke bare på grunn av pusteproblemene jeg fikk i svangerskapet, men også fordi jeg rett og slett ikke maktet isolasjonen. Jeg er ett menneske som liker å være aktiv ute i samfunnet, og der var det rett og slett ikke plass til en niqab. Å måtte forsvare sitt valg igjen og igjen, var slitsomt, og det å bli enda synligere som muslim, og derved også enda dypere stemplet som «ekstremist» også blandt muslimer, ble for tungt.

Det er folk som snakker om at vi muslimske kvinner er undertrykte, vi må frigjøres, vi lever undertrykte liv, og vi har det ikke godt. Alt dette vet de selvsagt uten å ha snakket med oss, de tar bare ordene fra de undertrykte selv, og lar det gjelde alle oss. Vi er dumme, stumme og har ingen stemme. Ikke vet vi hva som er bra for oss heller.
Jeg har blitt kalt det meste. Asylmadrass, halalhore, inkompetent, udyktig til å ta egne avgjørelser, det impliseres at jeg har en mann som står bak mine avgjørelser, og det er en undertone av at jeg faktisk er steine, stokk dum.
Noen mente faktisk at kvinner skulle fratas stemmeretten, for å begrense antallet muslimer inn i landet, fordi det var på grunn av kvinner at det kom muslimer inn i landet, fordi kvinner tenker med hjertet og ikke hodet i innvandringspolitikken. Samme personene som mener at vi muslimske kvinner må frigjøres fordi vi er undertrykte, mener altså dette. Og de snakket om muslimske fundamentalister?

Det er disse som faktisk undertrykker oss. De som forhåndsdømmer oss, og snakker på våre vegne. Dette er ikke bare ikke-muslimer skyld i, men faktisk også enkelte muslimer. De som sier at hijab ikke er nødvendig, som sier at muslimske kvinner kategorisk har det fælt osv, de er også med på dette. Om man heller kunne si at «jeg mener det ikke er nødvendig» eller «de lærde jeg følger, men er det er unødvendig» var det noe annet. Det som istedet skjer, er at de gjør det vanskeligere for oss å komme opp og fram. De får mennesker til å si at «jammen, hun i avisen sa at det ikke er nødvendig med hijab, du får ikke jobb hos oss før du fjerner den». Eller får lærere til å si til elever at de må kutte ut hijab, fordi «andre muslimer bruker det ikke». Dette er eksempler fra min omgangskrets begge to, og det er like undertrykkende å frata oss rettigheter i ett fritt land. Så kan man kanskje si at «jammen, kunne jeg fått gå med bikini i Saudi-Arabia da». Vell, mitt tilsvar da er, «Skal man sammenligne epler og bananer»?

For de kvinnene som bruker niqab, så er dette alvor. Man gjør det, i de aller fleste tilfeller for å tilfredsstille Gud. Fordi Gud er den viktigste i ens liv. Ham og Ham alene, styrer våre gjerninger. Når man går til det skrittet å velge niqab, vel vitende om alt hva det innebærer i Norge i dag av isolasjon, utfrysning og å bli rakket ned på, så gjør man det av en årsak. Man ønsker å tilfredsstille Gud.

Ett forbud mot niqab vil ikke føre kvinner opp og ut og inn i bylivet med tights og tunika. Det vil føre til enda mer isolasjon, når man ikke kan gå ut lenger kledd som man vil. De som er virkelig overbevist om det, og de få som er tvunget, vil ikke gå ut. Første gruppen fordi de mener at plikten ovenfor Gud er den viktigste, og den andre gruppen fordi de er tvunget. Det vil ikke bli noe bedre for noen parter.

Så la nå de 15-20 søstre få bruke niqab i fred, uten at vi andre muslimer skal ha noe å si om det. Vi bør i alle fall holde oss for gode for å latterliggjøre andre muslimers valg. Valget deres skader ikke oss. Det er ikke du og jeg som ikke får puste under der, eller som svetter på en soldag. At det “skader” vår dawah som noen sier, er ikke de som bærer det sitt problem, det er de som ikke kan se på det, sin feil! Om noen ikke liker at jeg er feit, er det jeg som må endre meg da? Eller den som kun ser meg som feit og ikke ser MEG bak der?

(tatt fra min «egentlige» blogg http://blogg.muhajabah.no)

Del dette:


   Tags: , , ,

Comments

  • Hans Olav sier:

    Hei. For en spennende blogg. Får jeg spørre deg hva som fikk deg til å ville prøve niqab? Var det først og fremst den svenske muslimen du nevner som var forbildet, eller var det også noe du leste eller ble fortalt?

    • muhajabah sier:

      Hei.

      Jeg leste veldig mye om det, klarte ikke helt ta en avgjørelse om det var påbudt, eller om det var bare anbefalt, men jeg følte at jeg måtte teste uansett. Det var gjennom lesing om det at jeg møtte henne også, eller, i alle fall ble bedre kjent med henne, fordi jeg ville vite mer og mer.

      • admin sier:

        Det er en annen ting jeg også lurer på, som riktignok ikke har noe med hva loven sier eller ikke, men snarere intensjonen bak. Føler du at niqaben skjermer kvinner fra menns begjær? Eller tror du at det kan ha stikk motsatt effekt i et samfunn hvor alle ellers går så påkledd?

  • admin sier:

    Unnskyld: avkledd

    • muhajabah sier:

      Jeg tror nok det kan ha begge effekter, i alle samfunn, uansett tildekningsgrad i samfunnet rundt en. Men klart, den største effekten med menns begjær tror jeg man finner i de samfunnene hvor alle er tildekket, fordi da vil alt bli seksuelt, over tid, om ikke alle passer på seg selv og gjør sitt for at det ikke blir det.

  • livsho sier:

    En av de store utfordringene med niqab er at det hemmer den mellommenneskelige kommunikasjonen. Kroppsspråk og ansiktsuttrykk er veldig viktig når vi kommuniserer med hverandre. Jeg føler at disse aspektene ved kommunikasjon ikke kommer frem gjennom en niqab. Jeg kan ikke se noen fordeler med å bruke niqab verken for samfunnet eller for kvinnen.

    • muhajabah sier:

      All den tid mye kommunikasjon skjer ansiktsløst, skulle vi ikke være vante til det nå? Vi kommuniserer på telefon, mail, og noen ganger også brev, så sånnsett er vi jo vant til en ansiktsløs kommunikasjon.

      Og om man virkelig forsøker, med ett åpent sinn, så ser mange det at man ikke mister så mye. Man ser smilet i øynene, man ser kroppsspråket, men som sagt, man må prøve med ett åpent sinn.

      Jeg var sammen med en kvinne i niqab over flere dager i Oslo for noen uker siden, og i en stor by med mye trafikk, mye rot rundt oss, barnevogn som skulle manøvreres osv, så gikk det faktisk helt fint.

  • muhajabah sier:

    Om noen vil eksperimentere med det, er jeg klar i Bergen jeg, siden jeg ikke bruker det, og kan faktisk kommunisere uten niqab etterpå.

  • namik sier:

    In my opinion this ocassion must be evaluated in psycholgy or sociology science. Because there is not any obvious expression in Qoran that women must wear hijab or niqab. For example, even tough 98 percent of Turkeys population is muslim, half of the muslim women in Turkey dont wear hijab. Hijab is not compulsory for a muslim woman, it is only a symbol. An easiest way to show her beliefs to others.

    • muhajabah sier:

      I dont know where you studied to become a scholar, since you are able to make that statement that it is not compulsory, when majority of scholars from the time of the Prophet until today, have said that it is.

      Does not matter what they do or dont do, or wear, in Turkey, it is hardly a measure on a muslim state, based on atheistm from the start, with the founder Ataturk, who was just plain evil. Need not to mention the Armenian genocide for example.

      Live and let live, even if one thinks hijab is not compulsory, accept that other people think so, and do not belittle their opinion. It can be a sociologically experiment to see the different hijabs in the different countries, or the usage of niqab vs hijab for example, but psychologically? What does psychology got to do with it?

      • namik sier:

        actually i was talking about that psychology, that defensive, confrontational and incriminating psychology. You could try to prove that hijab was compulsory according to Quran by telling me the words of Quran (for ex : MUMIN 31; tell them; they shall stare down, they shall protect their sexual organs, they shall put their clothes over their breast…. ) instead of blaming Ataturk of being atheist or blaming a nation of genocide. i dont understand why you have to involve politics in that discussion.
        Quran never uses any specific word for that clothe, it had been islam fashion during the years and called hijab. In Turkey, we had different clothes for that even BEFORE ATATURK, so thats why the different sects exits all around the world. And lately some of the other islam countries women started to take off their hijabs, u would see if u search enough, i could give u more examples if u want to see really.
        I dont want to talk about ur opinions about Ataturk or so-called genocide thing. It s not the topic really, but as far as i see, u have so much to know about Ataturk and history.
        If u r a muslim, u should only obey Quran, not scholars. We dont need any mediators between the god and us. ( ZUMRE 3 : It must be known that real religion is the Gods. Those who gains another friends will say :» We pray them to get more closer to God». Absolutely god will decide who is right)

  • Hans Olav sier:

    I believe the genocide on the Armenian people happened before Ataturk came to power. You have to blame the Young Turks for that one. Some unpleasantries were afflicted on the Ionian Greeks though, when Ataturk was commander in chief. But that was more of a two-sided affair.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *