Meninger

Befester et negativt syn på islam

Kai Westergaard      |      21/09/2022

Det er trist at for Einar Gelius er misjonsiver etter å befeste et negativt syn på islam mer viktig enn å reflektere kritisk over den motkritikken han får, skriver Osamah Rajpoot.

Av Osamah Rajpoot, religionsviter

Etter gjentatte meningsutvekslinger med Einar Gelius om hvorvidt islam er en krigersk religion, står han fremdeles fast i sitt svært negative syn. Slik jeg tidligere har skrevet er det meg forunderlig hvorfor han anser ekstremisters tolkning av islam som mer riktig enn majoriteten av oss som tar avstand fra dette. Det er også symptomatisk at Gelius ikke svarer på spørsmål og tematikk han selv tar opp.

Misjonsiver

Det er derfor trist å slå fast at for Gelius er misjonsiveren etter å befeste et negativt syn på islam mer viktig enn å reflektere kritisk over den motkritikken han får. For de av oss som tilhører majoriteten av verdens muslimer er det en svært viktig oppgave å vise resten av verden at ekstremisters tolkning av islam er feil. Når Gelius hevder han tar avstand fra ekstremisme hindrer han rent faktisk dette opplysningsarbeidet når han i stedet for å bidra til vår kamp, heller er med på å befeste ekstremistenes perverterte syn på islam.

Det er som tidligere skrevet riktig at profeten og de tidligste muslimene måtte delta i krig. Men det Gelius ikke forstår, er at årsaken til dette var selvforsvar og at alle de krigene profeten ble tvunget til å delta i, var defensive forsvarskriger for trosfriheten, ikke bare for islam, men for alle religioner. Som vist tidligere, slår Koranen dette kategorisk fast.

Gelius biter på

Problemet er altså den tolkning man gjør av disse hendelser. Her kan man, hvis en ikke klarer å se sammenhengen og konteksten til de ulike versene i Koranen som omhandler krig, bli forledet til å tro at det handler om aggressiv krigføring. Det er denne teologiske feilen ekstremister gjør, og som Gelius mer eller mindre bevisst biter på, tilsynelatende uten noen form for selvkritikk.

Selv Halvor Tjønn, som Gelius stadig henviser til som sin hovedkilde til islam, sier dette om de tre historiske kildene han bruker i sin bok: «Er så det bildet Ibn Ishaq, al-Tabari og al-Waqidi tegnet av religionsstifteren Muhammad et korrekt historisk bilde…? Svaret er: Det er det naturligvis ikke…». Som tidligere skrevet, det avgjørende kriteriet for å slå noe teologisk og historisk fast, er at både hadithsamlingene og den biografiske siralitteraturen ikke motsier Koranens tekst, som tross alt er den mest historisk troverdige kilden til islam og profetens liv.

I mine svar til Gelius har jeg vist at Koranen ikke tillater aggressiv krigføring. Gelius, på sin side, har ikke klart å motbevise dette.