Alle er så opptatte av å snakke om hijab om dagen

Hvorfor må vi egentlig snakke om hijab? Og likestilling?

 

Og hvem skal vi snakke om hijab med? Hvem har noe med våre hijaber? Kan vi ikke få ha vår hijab i fred?

 

Noen sier at det er «muslimbrødrene i Egypt sin uniform». Andre sier at det er «ett undertrykkende plagg». Noen sutrer om at man ikke får nok luft til håret, hårtap, endringer i hodebunn, mens andre igjen mener at det ligger symboler i hijaben som ikke passer i «de frie samfunn».

 

For meg handler hijab kun om Gud. Jeg regner med at Han vet bedre enn oss mennesker, og når vi ikke alltid forstår alle årsakene, så har Han alltid den beste årsak, som vi kanskje ikke ser med en gang, eller kanskje ikke noen sinne, men hvorfor skal vi sette ett spørsmålstegn der Han har satt ett punktum?

 

Jeg mener Koranen er krystallklar der det står at ”Du profet, si til dine hustrer og døtre og de troendes kvinner at de skal svøpe om seg kledningen. Dette er nærmest til at de gjenkjennes og ikke sjeneres. Gud er tilgivende, nåderik.”

 

Andre sekundære årsaker man har for å bruke hijab, er blant annet kravet om å moderere sin klesdrakt for både menn og kvinner. Begge kjønn vil bli evaluert for sin intelligens og sine kunnskaper, istedenfor utseendet og seksualiteten man eventuelt utstråler. Vi skal ikke bli sett på som objekter for det annet kjønn, men som selvstendige, intelligente individer som kan ta beslutninger selv, basert på erfaringer og egen kunnskap.

 

En muslimsk kvinne som dekker sitt hode og kler seg anstendig, uten å vise sine former, setter ett merke på sin identitet. Hun blir gjenkjent av alle som ser henne, som muslim, og alle vet at hun er en kvinne med en god moralsk karakter. Muslimske kvinner som dekker seg, er fylt av verdighet og selvtillit fordi de blir identifiserte som muslimske kvinner, noe som igjen gjør oss fornøyde fordi vi vet at vi tilfredsstiller Gud. En kvinne som dekker seg, skjuler sin seksualitet, men tillater sin femininitet å vise seg fram. Hun er en kvinne! Og ingen skal tvile på det!

 

Ordet hijab kommer fra det arabiske ordet hajabah, som betyr ”å dekke til” eller ”fjerne fra åsynet”. I nåtiden har ordet hijab fått en litt annen betydning. Det er blitt symbolet på anstendig kledsel, og gjelder hele bekledningen til den muslimske kvinne.

 

Hva er så dette hodeplagget da?

 

Det står i Koranen:

Si til de troende menn at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme. Dette er mer sømmelig for dem. Gud er vel underrettet om det de foretar seg. Og si til de troende kvinner at de skal dempe sine øyekast og holde sitt kjønnsliv i tømme, og ikke vise sin pryd, unntatt det av den som kommer til syne. La dem trekke sløret over sine bryst og ikke vise sin pryd til andre enn sine menn, sine fedre, svigerfedre, sønner, stesønner, brødre, nevøer eller deres hustruer, eller sine slaver, eller menn som betjener dem, men er hinsides kjønns-begjær, eller barn som ikke forstår seg på kvinners nakenhet. La dem heller ikke trampe med føttene slik at det kan erkjennes hva de skjuler av pryd. Omvend dere alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt! (Surah 24, vers 30-31)

 

Disse versene fra Koranen viser to hovedpoeng:

 

  1. At en kvinne ikke skal vise sin skjønnhet, bortsett fra det som vises ved ukontrollerte hendelser, som at vinden blåser klærne opp, og;
  2. At hodeplagget skal være dratt på en slik måte at det dekker håret, nakken og bysten.

 

Etter at Gud ba kvinner og menn om å senke sine blikk og akte sine private deler, så sier Gud spesifikt til de troende kvinner, at de skal dra sine khumur over sin juyub. Så da kommer det store spørsmålet. Hva er Khumur og hva er juyub?

 

Sett fra den språklige siden, er ordet Khumur, som er flertall av ordet Khimaar, en referanse til det man dekket hodet med. Så i dette verset befaler Gud den troende kvinne at hun skal bruke ett hodeklede som dekker hodet, og viser kun ansiktet. Ordet Juyub refererer til området ved halsen og bysten. Så poenget i Koranen er at kvinner skulle dra hodeplagget de allerede hadde på seg (se gjerne for deg bilder av Jomfru Maria, mor til Jesus) rundt halsen, på en slik måte at det også dekker nakken, halsen og bysten. Så selv om Gud ikke brukte ordet hijab i det ovennevnte verset, så har Han beskrevet en viktig del av en muslimsk kvinnes kledsel, en ”Khimaar”, og Han har beskrevet hvordan hodeplagget også skulle dekke halsen og bysten.

 

Al-Qurtubi (en kjent Koran-fortolker) forklarer: ”kvinnene i fortiden (altså før versene om tildekking kom) brukte å dekke hodet med en khimaar, og kastet endene bak på ryggen. Dette gjorde at halsen og den øverste delen av brystet lå bart, slik de kristne gjorde. Så ba altså Allah kvinnene om å dekke disse delene med sin khimaar.

 

Verset om det man kaller jilbaab

 

”Du profet, si til dine hustrer og døtre og de troendes kvinner at de skal svøpe om seg kledningen.” (Koranen 33:59)

 

I det ovennevnte verset informerer Gud sin Profet om å fortelle sine koner og døtre, og i tillegg alle de troende kvinner generelt at de skal bruke en kledning, Jalaabeeb. Jalaabeeb er flertall for Jilbaab, som betyr kledning eller ytterkledning for å være spesifikk, på arabisk. Så her beskriver Gud en annen del av en muslimsk kvinnes kledsel i tillegg til khimaar, nemlig jilbaab, noe som er kjent som ett ytterplagg som dekker hele kroppen.

 

Noe annen symbolikk ligger ikke i dette. Man kan diskutere alt man vil om hva hijab symboliserer eller ikke symboliserer, men det er uansett den som bærer den, som vet hvorfor. La oss sammenligne det med for eksempel miniskjørt. Prostituerte kvinner bruker gjerne dette, men de færreste av de som går med miniskjørt er prostituerte som trenger hjelp ut av en tragisk situasjon. På samme måte er det helt klart at noen muslimske kvinner blir undertrykket, noen blir tvunget til hijab, mens andre er like undertrykket av kulturelle bånd, selv uten hijab. Skal vi anta da at alle muslimske kvinner med hijab er undertrykket? Nei takk!

 

Hijab er tilbedelse

 

Artikkel 18 i Menneskerettighetserklæringen sier følgende:

 

Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

 

Det viser at man i alle fall ikke kan forby hijab, uten å bryte menneskerettighetene, i og med at man har rett til å offentlig gi uttrykk for sin religion, og foreta handlinger av tilbedelse. Hijab er en måte å ære Gud, og følge det Han har anbefalt for menneskeheten.

 

Hijab er bare ett ekstra plagg. Jeg har ett skjørt, en tunika, og om vi ser bort fra hijaben, er relativt normalt kledd, bortsett fra at jeg ikke viser hud. Er det så farlig å ikke vise hud? Er man ikke frigjort før man viser hud? Og hva er det egentlig å være frigjort? Kan man ikke være fri, uansett hva man har på seg? Disse fine ordene frihet og likestilling, hva betyr det egentlig? Nå stiller jeg fryktelig mange spørsmål ut i luften her, men la gå. For meg, er frihet å kunne velge selv hva man vil. Og det har jeg tatt konsekvensen av, og valgt det jeg selv vil ha på meg. Noen mener at hijaben symboliserer at jeg ikke er likestilt med en mann. Jeg trenger ikke likestilling, men jeg trenger likeverd. Likestilling og feminisme er ikke noe for meg, for meg handler livet om likeverd. Det at jeg selvsagt skal få lik lønn for likt arbeid, er selvfølgelig for meg, både som muslim og som ansatt. At jeg skal kunne velge å være hjemme med mine barn, er selvfølgelig for meg, det å jobbe like så. Og det er faktisk hverdagen for de fleste av oss. Vi har tatt konsekvensen av det frie samfunn, og valgt det vi trives best med.

 

I islam, og hos muslimer, har kvinner og menn ulike oppgaver, men lik verdi. Ingen kommer før den andre, bortsett fra i religiøsitet, det er det som skiller oss mennesker, vår dedikering til vår tro, og ikke kjønn, farge, nasjonalitet eller noe annet. Kvinner føder barn, og er derfor gjennom amming den naturlige omsorgsperson, men det fritar ikke far fra å bytte bleier, mate barnet når den skal ha noe annet enn morsmelk, oppdra eller bare rett og slett sitte på sofaen og kose litt. Far skal være deltakende, men mor, mor er barnets skole.

 

Mannen har en plikt til å forsørge sin familie. Om kona velger å jobbe, er det opp til henne, men hun trenger det ikke, og velger hun det, så har hun rett til å beholde pengene sine selv.

 

Menn og kvinner er ikke like. Vi har ulik biologi, ulikt tankesett og ulik oppførsel. Klart man kan argumentere med at det finnes menn som tenker som kvinner, kvinner som er like fysisk sterke som mange menn, men allikevel er omtrent all idrett delt inn etter kjønn, bortsett fra noen få nisje-idretter som feks ridning, hvor det ikke egentlig er rytteren, men hesten det kommer an på.

 

Man klager over at muslimske kvinner ikke er med på ting, men når vi snakker om idrett, kom jeg på at det iranske kvinnelandslaget i fotball ikke får lov til å være med på fotball, på grunn av sin kledsel. Her har de plukket ut landets beste fotballspillere, og vil sende dem til London, men neida, da skal FIFA undertrykke disse kvinnene og si at «nei, dere er ikke lettkledde nok, så her får dere ikke bli med». Hvem undertrykker da?

 

Den eneste feminisme jeg trenger, finner jeg i islam. For der finner jeg mitt likeverd, ikke blant mennesker som forteller meg at jeg ikke er bra nok fordi jeg har ett ekstra plagg på hodet. Fordi de ikke får se mitt hår, kan jeg ikke få bli politi, spille fotball på elitenivå, finne en jobb og blir stemplet som undertrykket og avhengig av en mann.

 

Vi muslimer lever helt vanlige liv. Her hjemme hos oss er vi med på dugnader, ungene reiser på klasseturer, fotballtur til Barcelona står på planen senere i høst, håndballcup i Danmark like så. Vi spiser chips om fredagskvelden til en god film og vi står opp sent om søndagene. Jeg tror ingen ønsker parallell-samfunn, jeg tror alle ønsker å kunne hilse på naboen uten å få ett surt grynt tilbake, man vil gi naboen litt mat uten at naboen tror at det er fordi vi tror de sulter. Vi ønsker ikke å bli mistenkeliggjort, og ønsker ikke bli spurt om jentene våre er omskåret selv om jentene er like blonde som kornet i åkeren. Kan man ikke være venner på tross av ulikheter, ja da er det ikke noe håp. Klarer man ikke ha en venn som ikke hører på musikk, sitter problemet ikke hos den som velger bort musikk.

 

Så, mitt spørsmål er… Trenger man se hijaben i det hele tatt? Se mennesket i stedet!

Del dette:


Comments

  • Caro sier:

    Salam aleykum søster,
    Jeg ble helt oppslukt av artikkelen din! jeg har konvertert til Islam og får ofte spm. om dette med hijab og tildekking/kvinners rettigheter/frihet osv. og jeg sier som regel akkurat det samme som du skriver! så det var ganske artig å lese, at vi har de samme synspunktene og er på samme bølgelengde 😀 spesielt dette med ords betydning vs. hva som blir populært kalt hijab osv. Her hvor jeg bor er det ikke så mange muslimske kvinner å prate/diskutere med så det var oppfriskende å lese innlegget ditt, du skriver veldig bra og jeg mener det er veldig relevant 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.